DEBATTINNLEGG 25. MARS 2015 KL. 22.09

I går skar en mann meg med skalpell i testikkelen.

Nei, det er ikke tull. Høres det digg ut? La meg kort fortelle deg hvorfor og hvordan DU kan slippe. Det er ganske enkelt og noe alle gutter bør gjøre. Jeg er helt håpløst dårlig på ydmykhet og åpenhet men det får bare være. Tipsene på slutten her er nyttige for enhver mann og deres partnere. Men først litt bakgrunn.

Sommeren 2008 merket jeg at noe var galt. Lang historie kort ble jeg operert umiddelbart etter å ha drøyd lenge med å gå til legen. Vi menn gjør jo ikke sånt. Det ordner seg nok. Men smertene i pungen ga seg ikke. Etter diagnosen ringte jeg mamma, som bor i Sveits. Husker hun gråt. Tok det verre enn meg. Barnet hennes hadde fått en diagnose som mange ligner med en dødsom.

Heldigvis gikk det bra. Ihvertfall ganske lenge. Ren flaks selvfølgelig, men 98 prosent av nordmenn som får testikkelkreft blir kurert uten varige mén. Så oddsene er jo gode. Men da må man gjøre grep tidlig. Hvordan du gjør dét, skal jeg straks komme tilbake til.I går ble jeg som sagt skåret opp av en mann. På kort varsel. Det begynte med at de toårlige kontrollene ikke var helt som forventet. Det var en del forkalkninger som gjorde at det var vanskelig å se på ultralyd. Så ble det kontroll hver tredje måned i stedet for annethvert år.

En oppfordring jeg gjerne vil gi til deg som leser dette: Har du venner, nære eller familie som er alvorlig syke, ta godt vare på de. Det er ikke sikkert de er i humør eller virker kanskje negativt innstilt til kontakt, men gi de en pep. Selv om de kanskje ikke orker å snakke så mye så setter man pris på den praten, SMSen eller Facebookmeldingen man får. Eller besøket. I går fikk jeg besøk av tre venner. Veldig hyggelig.

En annen ting: Alle dere som gror bart i Movember for bartens skyld og ikke engang er klar over at kampanjen dreier seg om oppmerksomhet og donasjoner til kreftsykdom og depresjon hos menn kan ta dere en bolle. Jeg misliker egentlig hele kampanjen, minner meg på negative ting jeg helst vil slippe å tenke på, selv om det er godt ment.

Slik sjekker du: Jeg skal ikke lasse deg ned med kostholdsråd og minne deg på å jogge en tur. Det jeg derimot KAN tilby, er en kortfattet guide til hvordan du selv kan sjekke om du har testikkelkreft. Eller om du er jente; gjør det på kjæresten din. Han syntes sikkert det er stas om du lefler med ballene hans uansett.

HVORDAN SJEKKE DEG SELV:

  • Velg et fast tidspunkt for å undersøke testiklene dine, for eksempel en gang i måneden i forbindelse med morgendusjen. Det varmet vannet gjør pungen myk og avslappet.
  • La pungen hvile i hånden og merk deg tyngden og størrelsen på testiklene dine.
  • Undersøk testiklene mens du såper dem inn.
  • Massèr testikkelen systematisk mellom tommel og pekefinger. På denne måten kan du oppdage eventuelle uregelmessigheter.
  • Undersøk også bitestiklene som ligger på toppen og bak testiklene. Disse er mykere og mer knudrete.

Hva du skal se etter: Kjennes den ene testikkelen annerledes ut? PS! Det er normalt med litt forskjell i størrelse.

  • Er det en kul på testikkelen eller i pungen? Dette kan være bitestikkelen men bør sjekkes om du er usikker.
  • Har du hevelser i pungen eller smerter?
  • Har testikkelen endret seg i størrelse?
  • Har den endret konsistens?
  • Gynekomasti, dvs. forstørrelse av brystkjertlene eller ømme brystkjertler
  • Hoste under forkjølelse som ikke gir se
  • Nyoppståtte ryggsmerter
  • Hevelse eller blodpropp i ben
  • Her må man tafse og sjekke! Testikkelkreft rammer som oftest menn mellom 18 og 35 år og 98 prosent blir friske.

MEN DET ER KRITISK AT DET OPPDAGES TIDLIG NOK.
Sjansene for å overleve er ekstremt gode om du er tidlig ute: Ikke bare overlever du — du vil ikke ha noen varige mén heller.

Jeg vil derfor oppfordre til én eneste ting: Sjekk deg selv og DEL denne posten med alle du kjenner.

Det kan redde livet deres. Det er sykt kleint for meg å være så åpen om dette, men det får bare være. Takk for at du hjelper andre som kanskje ikke vet det enda.
Denne artikkelen ble først publisert på artikkelforfatterens blogg.